I april kom det to dommer på markedsføringsrettens område som er verdt å nevne: En dom fra lagmannsretten om tolkningen av svartelisten i markedsføringsloven, og en dom fra EU-domstolen om markedsføring av flybilletter.  

Euroteam-dommen

Lagmannsrettens dom i Euroteam-saken (LB-2018-28626) falt 28. april 2020. Dommen gjelder salg av svartebørsbilletter til London-OL i 2012, og setter punktum i en lang rettsprosess.

Selskapet solgte OL-billetter til en verdi av ca. 35 millioner kroner uten tillatelse fra arrangøren, noe som var i strid med britisk lovgivning. IOC reagerte med å klage selskapet inn for Forbrukertilsynet, som etter hvert sendte saken videre til behandling i Markedsrådet.

Markedsrådet fant i 2013 (MR-2012-1356) at selskapet hadde brutt markedsføringsloven på flere punkter. Selskapet gikk konkurs, men Markedsrådet fant at det var grunnlag for personlig medvirkningsansvar for de to personene som drev selskapet.

Saken har etter dette versert for domstolene i en årrekke fram til Borgarting lagmannsrett satte et endelig punktum i slutten av april. Stridens kjerne var et overtredelsesgebyr på kr. 200 000 for brudd på svartelisten (forskriften om urimelig handelspraksis) punkt 9, som forbyr «Å hevde eller på annen måte skape inntrykk av at en ytelse kan selges lovlig når den ikke kan det». Euroteam opplyste ikke kjøperne om at selskapet ikke hadde tillatelse til å selge billettene. Konsekvensen av å kjøpe svartebørsbilletter var at kjøperne i verste fall risikerte at billettene kunne bli beslaglagt når man ankom OL-stadion i London.

Spørsmålet for retten var om brudd på britisk lov var tilstrekkelig til at ordlyden i svartelisten var brutt, når det britiske forbudet ikke gjaldt i Norge. Lagmannsretten ba i denne forbindelse EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.

EFTA-domstolen fant i sak E—1/19 at:

(1) svartelisten punkt 9 må tolkes slik at den omfatter situasjoner der selgeren skaper inntrykk av at et produkt kan selges lovlig når det ikke kan det, ved å unnlate å informere forbrukeren om rettslige begrensninger på salget, besittelsen eller bruken av et konkret produkt på en måte som kan villede forbrukeren.

(2) det har ikke betydning for denne vurderingen om lovforbudet gjelder i EØS-staten der salget fant sted, eller i staten salget skal oppfylles, eller begge steder.

(3) ordlyden «lovlig» i svartelisten punkt 9 må tolkes slik at den viser til gjeldende lovgivning på det tidspunktet forbrukeren beslutter å gjøre kjøpet. Det er uvesentlig om selgeren anser lovgivningen å være i strid med EØS-retten, eller om det aktuelle nasjonale lovforbudet senere blir funnet å være i strid med EØS-retten. 

Etter denne entydige uttalelsen fra EFTA-domstolen fant lagmannsretten at svartelisten punkt 9 var overtrådt, og at Markedsrådets vedtak og gebyret på kr. 200 000 var gyldig.

Dommen er rettskraftig.

Ryanair-dommen

I dom av 23. april 2020 i sak C-28/19 har EU-domstolen klargjort at kostnader vedrørende moms og betaling med kredittkort må oppgis første gang prisen oppgis på nettsider som markedsfører flybilletter. Dersom det ikke er mulig å sjekke inn på nett uten å betale innsjekkingsavgift, må også denne avgiften oppgis. Saken startet i 2011 med at den italienske konkurranse- og forbrukermyndigheten (AGCM) ila Ryanair gebyr for villedende prismarkedsføring ved å unnlate å informere om moms på innenriksflyvninger, avgifter for innsjekking på nett og for betaling med kredittkort. Dommen bygger på forordningen om felles regler for drift av lufttrafikk, gjennomført i forskrift om lufttransporttjenester i EØS.

Se pressemelding fra EU-domstolen om saken.